Ordene lyrikk, dikt og poesi brukes gjerne litt om hverandre, men dersom man ser på betydningen av ordene hver for seg ser man at lyrikk er navnet på sjangeren, og poesi er språket som gjør et dikt lyrisk.
Ordet lyrikk kommer fra det greske ordet lyra, som er et strenginstrument man gjerne lagde sang til i antikken. Poesi kommer fra det greske ordet poiesis og betyr “å skape”, mens ordet dikt kommer fra tysk og betyr skriftlig komposisjon av poesi.
Det finnes mange ulike typer og undersjangere av dikt, så tenk gjerne gjennom hva du ønsker å formidle og for hvem.
- Episke dikt (fortellende)
Dikt som ofte er lange og som fokuserer på historien.
“Terje Vigen” av Henrik Ibsen er et kjent norsk eksempel på episk diktning. - Lyriske dikt (musikalske, stemningsrike).
Den mest vanlig formen for dikt i Norge i dag.
Fokuserer på en stemning eller følelse fremfor en historie.
Lyriske dikt er gjerne korte og fylt av språklige virkemidler, som gjentagelser, symboler og kontraster. - Dramatiske dikt
Dikt som skildrer en historie, men som inneholder tanker, følelser og replikker som gjør det mer dramatisk. - Episk-lyriske dikt (stemningsrike og fortellende)
Her blandes de ulike diktformene sammen, hvor man for eksempel har en historie, med innslag av lyriske virkemidler. - Prosadikt (skrives på prosaform som vanlig tekst).
Har ikke fast form, rim eller rytme, men bruker andre typiske virkemidler for dikt som språklige bilder, gjentagelser og kontraster.
- Haiku (5-7-5):
En Japansk diktform med opprinnelse fra 1500-tallet, som har utviklet seg til dagens versjon hvor diktet består av tre korte linjer på norsk.
For å være Haiku må diktet bestå av 17 mora, som er en fonetisk betegnelse for stavelser, fordelt 5-7-5.
Det mest vanlige og tradisjonelle er at Haiku er knyttet til temaer i naturen i en spesiell årstid.
Et Haikudikt skal foregå i nåtid og skal ikke rime.
Eksempel på Haiku:
Solen som skinner
Vi går barfot i sanden
Og nyter sommer’n
- Limerick (aabba):
Korte, spøkefulle dikt bestående av fem linjer, med en bestemt rytme og enderim. Diktene forteller en kort, gjerne absurd, historie, som har en overraskende slutt.
Første, andre og femte linje har samme enderim, og tre verseføtter. Tredje og fjerde linje har kun to verseføtter og samme enderim.
Første linje skal omtale en person og avsluttes med et stedsnavn. Ellers brukes det overraskende rim og ordspill som er ment humoristisk, gjerne litt grovt.
Hvordan bli god på å skrive dikt
- Les mye poesi. Kjenner du allerede til noen diktere har du kanskje lagt merke til at de kan ha veldig ulik skrivestil. Gjør gjerne analyser for å lære mer om de ulike diktformene.
- Begynn i det små med korte dikt. Haiku er en kjent dikt-form på bare 3 linjer som kan være et godt sted å starte.
- Ikke heng deg opp i den første linjen, bare fortsett å skrive. Skriv heller mange ulike versjoner enn å henge deg opp i å redigere den første.
- Bruk følelsene dine. Noen av de flotteste diktene er de som viser en følelse eller opplevelse noen kan kjenne seg igjen i.
- Bruk hjelpemidler for å finne ord som rimer eller slå opp i ordbøker for å finne ord du kanskje ikke vanligvis bruker. Bare pass på at du faktisk vet hva ordene du bruker betyr.
- Bruk symbolske bilder som metaforer, synekdoker, metonymi og sammenligninger i diktene. På den måten må leserne gå litt mer i dybden for å virkelig forstå meningen bak diktet.
- Fortell en historie med diktet ditt.
Noen kjente engelske dikt:
- «I’m Nobody! Who are you?” av Emily Dickinson
- “Shall I compare thee to a summer’s day?” (Sonnet 18) William Shakespeare.
- “The Road Not Taken” av Robert Frost
- “Still I Rise” av Maya Angelou
Rimmønstre i dikt:
Parrim (aabb)
Det er enderim på slutten av første og andre, og tredje og fjerde linje.
Kryssrim (abab)
Det er enderim i annenhver linje.
Det er enderim i første og fjerde linje, og andre og tredje linje.
Balladerim (0a0a)
Det er kun andre og fjerde linje som rimer.
Rim hvor trykksterke ord som begynner med samme konsonant eller konsonantkombinasjon, eller forskjellige vokaler følger hverandre nært på samme linje,